Hvis man kan kalle det det.
Andre dagen av superpimpelen var
jeg forberedt på en nedtur.
Det mått jo nesten bli sånn. Men, man går
jo der og håper.
Jeg gikk til dit jeg fikk 24 kg dagen før.
Planen var å prøve å fortsette på den linja jeg dreiv på.
Hadde funnet ut at abboren sto på en liten kant,
hvor det ble 30-40 cm dypere. Ca 6 m dyp.
I de gammle hullene hadde jeg ikke napp de første
5 minuttene, så jeg prøvde å lete opp ny.
Men, av en eller annen grunn kom jeg meg nok
ut av den linja, og dreiv for grunt.
Uten noe resultat i det hele tatt.
Første timen ga ikke en kilo en gang.
Og, da var vel løpet alt kjørt.
Kom meg ut til der det falt 30 cm, og der var det jo fisk.
Ga ca 5-6 kg i første hullet der, men...
Nå var jo alt oppborret, og man måtte bare borre
innimellom, og fiske i gammle hull.
Det ga noen strøfisker, men ikke noen mengder.
Man burde vel ha løpt et annet sted da.
Så gjorde jeg ikke.
Satset på å ha litt flaks i gammle hull.
Det ga nemelig resultater for noen.
Ikke for meg.
Slik gikk nå tida.
Og, derfor overskrifta.
Utrolig tregt fiske ga meg 129 abborer,
som veide 13,2 kg.
Rart med sånn vekt, når jeg kaller det rævafiske.
Men, jeg ble bare nr 33, og man håper på mer.
Jeg kan nå anbefale alle å dra opp til Superpimpel.
Ganske mange vil få ny pers i kg på konk.
Hvis man ser på resultatlistene, så ser man at av
200 deltagere på lørdag, hadde 60 stk over 10 kg!!!!!!
Av 180 deltagere på søndag, hadde 67 stk over 10 kg!!!!
Så, her er det muligheter.
For en sjø.
Og, det er ikke vanskelig å finne fisk.
Og, man behøver ikke nødvendigvis å gå langt.
Det man bør tenke på derimot, er hvor tungt det kan
bli å bære denne vekta.
Et akebrett kan være kjekt å ha faktisk.
Hvis føret tillater det.
Nå får man stelle såre fingre.
Og en sår hals.
mandag 14. mars 2011
Abonner på:
Legg inn kommentarer (Atom)
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar