KM I internasjonalt meite

Som vi i G & T arrangerte forrige lørdag.
I Hunnselva i Gjøvik.
En velkjent arena for oss på Toten.
Men, dessverre en ustabil arena.
Man veit nærmest aldri om det er noe særlig fisk
i elva.
Så, det var bare å håpe på det beste.

Litt få deltagere dessverre, men slik kan man jo gjøre lite med.
De som stilte var Thomas, som trakk peg 1,
Broberg`n på peg 2.
Meg på peg 3.
Magne Olav på peg 4.
Og, alltid sportye dama mi Kristin, på peg 5
Hun ville gjerne være med å prøve seg.
Noe jeg setter meget stor pris på.

Jeg surra da sammen noe Sensaas for (Super Bremes) til meg og Kristin.
Hun skulle kun fiske feeder.
Mens jeg la sammen noe mortefor til meg selv,
i tilfelle det kunne være igjen noe mort i elva.
Noe det dessverre ikke var.
Ingen av oss fikk mort under hele konken.

Selv fisket jeg feeder ca midt i elva, og med en 8 m toppknytt.
Det var alt jeg gadd å sette opp.
Var jo også meningen å prøve å hjelpe Kristin med tips
og sånt ved behov.
Men, for å være ærlig, så fixer hun feederstanga veldig bra nå.
Kastene sitter stort sett bra.
Alt jeg trenger å hjelpe med er eventuell håving.
Noe vi må øve på senere.

Konken startet som forventet uendelig tregt.
Jeg hadde et napp på 8 er ganske tidlig, men mista det.
Hadde også et napp på feederen, mistet det også.
Thomas begynte å få noen lauer ganske tidlig.
Ikke mange og ofte, men jevnt.
Så fikk jeg en sik på feederen.  Ca 450 g.
Og, så ei laue på 8 ern.  På bunn.
Da hadde det vel gått ca 2 timer tenker jeg.

Jeg fulgte jo med jevnelig hvordan det gikk med Kristin.
Og, plutselig så jeg at stanga hennes sto i fin og dirrende bue.
Her var det stor fisk på.
Ikke skreik og hooiet hun etter hjelp heller.
Meeeget bra.
Kontrollert var det.
Men, jeg visste at hun gjerne ville ha hjelp med håvinga.
Så med lette og meget glade skritt løp jeg ned til henne.
Veldig glad på hennes vegne.
Og, vips lå ei pen brasme i nettet.
Men, her var det ikke tid til å ta seg en hvil.
Hun ville ha flere.
Og hadde kastet ut igjen før jeg fikk somla meg til min  egen peg.
Riktig mentalitet det.
Konkurranseinnstinktet er der.

Etter jeg kom meg på kassa mi igjen, fikk jeg ei ny laue på 8 ern.
Og mistet 3 på vei inn.
Prøvde å bytte kroker og greier, men de satt dårlig.
Og, vips var de borte.

Når det sto igjen ca 1 time har Kristin svai på stang igjen.
Er det mulig liksom .
Her sitter 4 garva meitere å får småplukk.
Og hun tar de store.
Nydelig synes jeg da. (",)
Jeg går rolig ned igjen til henne.
Og, hun har alt fått håven ut i vannet.
Alt jeg trenger å gjøre er å hjelpe henne med å løfte håven ut av vannet.
Er ikke lett å holde styr på alt.
Det veit vi alle.  Vi har alle vært der en gang.
Så, har hun 2 pene brasmer.
Men, er alt ute igjen med feederen når jeg setter meg på kassa mi.

Kort fortalt om resten av mitt fiske:
Et bett på feederen.
Ser at både Broberg`n og Magne Olav får en sik.
Bra størrelse på begge.
Helt stopp oppe hos Thomas også.

Registrerer ellers at Kristin mister ei ny brasme på vei inn.
Tanken min var at hun skulle prøve seg helt alene med denne.
Men, den hang med for kort tid til at det ble noe effektiv læring
ut av dette.
Uansett, læringskurven er bratt for henne.
Etterpå forteller hun at hun også mistet en brasme til.
Helt i krokingsfasen da.
Satt bare på noen få sekunder.
Men, slik kan det være av og til.

Slik blir det til at hun knuser oss denne vakkre solfyllte lørdagen.
2 brasmer a ca 2,5 kg hver.  Blir litt over 5 kg.
Og, vinner sin første fiskekonkurranse.
På sitt aller første forsøk.
Synes det er en bekreftelse om at hun kan bli en virkelig god
konkurransefisker.
Fordi:  Hun har lyst til å lære, og lærer.
Og, hun er ivrig.
Best av alt:  Hun har lyst til å være med på isen også.
Bare hun får varme sko.
DET skal vi nok ordne.

På 2 plass i KM ble Thomas med litt over 2 kg med laue. (35-40 stk???)
Broberg nr 3, med ca 700 g. 1 sik og 3 lauer.
Jeg ble nr 4 med 1 sik, og 2 lauer, som veide 580 g.
Magne Olav ble nr 5 med 540 g.
1 sik og 1 laue, og noen mikrofisker som kanskje veide 10 gram tilsammen. (",)